Himmelen over Europa
November, 1944

CR031915, nesten hjemme.

CR040904.

Kom inn, tårnet.
Jeg har ikke problemer.

AT699543.
Kommer inn, ingen problemer.

ET, Echo, Tango.

0710992. Kommer inn uten problemer.

Mine herrer.
Vi er under 3000 meter.

-De hjalp oss en stund, hva major?
-Absolutt, Eddie.

-Hvordan mange tyske rakettfly så du?
-Ett. Den fløy raskt.

-Joe.
-Jeg er her.

Hvor mange tyske jetfly så du bak der?

To, tror jeg. De fløy riktig fort.

Hva pokker er det?

-Det ser ut som en rakett.
-Luftvern?

Jeg tror ikke det.

-Et sånt jetfly?
-Det er for stort.

-Jeg har aldri sett maken.
-Vi rapporterer det til oberst Richards.

KOHNSTEIN
En forlatt gipsgruve midt i Tyskland

Så hvordan er det i Berlin?

Atmosfæren er anspent,
som du kanskje forstår.

Hva er Führerens valg
gjeldende mine jetfly?

Ressursene blir hos V2.

Führeren frykter at gjengjeldelses-
programmet er Tredje rikets framtid.

Har vi dem ikke i luften,
spiller ikke dette noen rolle.

Problemet er personell, oberst.
Raketter krever ingen piloter.

Og banen mot London
har vært veldig eksakt.

Programmet ditt krever en omfattende
utdannelse av tilgjengelige piloter-

-og deres antall minsker.

Så når fikk jøder
sine egne kontor her?

Han utvikler drivsystem
for Von Braun.

-Og han studerte under Einstein.
-Du betaler ham vel ikke?

Selvsagt ikke. Han bryr seg bare
om sin families trygghet.

-De er straffarbeidere her.
-Vanskelig arbeid kan jeg tenke meg.

Ekstremt. Sir.

Unnskyld meg, general.
Jeg har en nasjon å forsvare.

God morgen, mine herrer.
Representerer dere jagerpilotene?

-I prinsipp alle i skvadronen vår, sir.
-Hva er problemet?

Vi forstår ikke hvordan radiostillhet
under flygingene skal hjelpe, sir.

-Det er hva som holder oss i live, sir.
-Vi er ikke som 17.

-De har sine formasjoner og regler.
-Det stemmer.

Og den er total radiostillhet
til de vender hjem.

-Men de har fått ordrer om det.
-Nettopp.

Når lederflyet har sluppet lasten
vet alle andre hvor de skal.

-Sånn er det ikke for oss, sir.
-Når bandittene kommer inn...

-...er det totalt kaos.
-Akkurat.

-Har du vært oppe i luften, sir?
-Noen ganger i fjor.

Men det var før dere kom. Ikke tro
at vi ikke setter pris på deres hjelp.

La meg gjøre det klart. Det er ikke for
å hindre dere fra å varsle de andre-

-om de er i fare
eller om det er noen fare.

Grunnen er at ikke avsløre
posisjonen vår for tyskerne-

-om hva vi gjør eller hvor vi skal
og hva vi har i lasten og så videre.

-Ok, jeg forstår.
-Så samarbeid med meg.

Snakk så mye dere vil,
men bare når det er nødvendig.

Vi må ikke hjelpe deres e-tjeneste.

Når alle bomber er sluppet,
er det ikke lenger noe problem, ok?

-Ok, sir. Vi meddeler de andre.
-Det setter jeg pris på.

Om dere unnskylder meg, så skal jeg
brife bombeflyene om en halvtime.

Min største bekymring, er sikkerheten.

Min forrige stasjon var i en veldig
sikker bunker som ble bombet i filler.

Vi er ugjennomtrengelige.
Rakettene er britenes hovedmål-

-så de fortsetter å bombe.

Det buldrer bare litt her nede.

Dette er Isaac, vår rakettforsker.
Han sitter i kontoret ved siden av.

-Så han er en av de beskyttede jødene?
-Han er veldig viktig for vår sak.

-Rolig, Siegfried. Hyggelig å treffe deg.
-Frøken Falenburg.

-Von Falenburg.
-Unnskyld, frøken Von Falenburg.

-Så når vil du begynne å sende?
-I kveld etter middag.

Og be kokken tillage litt fisk
til Siegfried.

-Vil du ikke ha fisk, skatt?
-Forbannede katter.

Cole, vi må prate om broren din.

-Hva har han gjort nå, sir?
-Jeg prater ikke om hans spøker.

-Vi må skille dere.
-Hvorfor, sir?

Fordi han er din eneste bror, Cole.
Det er bare dere to, ikke sant?

-Det stemmer.
-Det begynte med brødrene i Stillehavet.

Jeg har ikke noe med det. Det er
direkte ordrer fra hovedkvarteret.

Jeg har ikke noe valg.

-Jeg forstår. Får jeg si det selv?
-Ja, gjør det...etter brifingen.

Ja, sir. Takk.

Vi har fått værmeldingen.
Det ser ikke bra ut.

Det blir en klar himmel med veldig
begrenset skydekke i morgen tidlig.

Husk hvor heldige dere er sammenlignet
med fjorårets besetninger.

De hadde ikke P51-ene
som fulgte dem helt dit og tilbake.

-En applaus for våre små venner.
-Det holder.

-Sir, hvor mange fly er det totalt?
-7-800, Cole.

Med en sånn stor styrke vil
noen fly garantert bli truffet.

Storkarene vil se fabrikkene
ødelagt og de har bestemt.

Dessuten burde dere ikke fly så tett.

Blir noen over dere truffet,
vil dere ikke ha dem på dere.

Flere fly, færre oppdrag.
Det er logisk.

-Flere fly, flere oppdrag. Sånn er det.
-Vi har et oppdrag...

...og det er å vinne krigen. Kreves det
tusen fly per dag, så får det bli sånn.

Og rakettflyene? De ryktes at de
er dobbelt så raske som våre nye 51.

Oberst Thompson
forteller mer om det.-Rob.

Takk, oberst.

Det er fly med to jetmotorer.
De er ikke så raske som alle sier.

Men definitivt raskere
enn noe vi har akkurat nå.

-Hvorfor har ikke vi noe sånt, sir?
-Det kommer vi til å ha.

Hvordan bygger tyskerne dem? Vi
bomber dritten ut av dem hver dag.

-Og britene slår til hver eneste natt.
-Derfor må vi fortsette med det.

Nylig så jeg noe under et oppdrag.
Det var ikke et jetfly, men en rakett.

Stor. Som tatt ut av en sci-fi-film.
Og den beveget seg raskt.

Har noen andre sett noe lignende?

Ok, mine herrer. Jeg vet at dere
alltid får høre om taushetsplikt-

-men det er veldig kritisk
i dette tilfellet.

Det de har sett, er ikke lenger sci-fi.

Nazistene har hatt surrebomber
som vi kan skyte ned med jagerfly-

-men nå har de noe nytt
som de kaller "hevnvåpenet".

Det er en stor rakett som beveger seg
ekstremt raskt og har terrorisert-

-London og de nærliggende
områdene nesten daglig.

Men det alt jeg kan dele med dere.
Jeg informerer dere etter hvert.

-Du kan fortsette, oberst.
-Takk, Rob.

-Joe.
-Så...hva tror du?

-Alle er redde for rakettflyene.
-De brenner opp som alt annet.

Hør her. Oberst Richards
kom innom og han sier at...

...du må bort fra mitt fly
og ta et annet.

-Hvorfor?
-Familiemedlemmer får ikke fly sammen.

-Det har aldri plaget dem før.
-Jeg vet det. Det er ikke min beslutning.

-Er du sikker på det?
-Ja, selvsagt.

Du er broren min
og den beste haleskytteren i Europa.

-Jeg er ikke glad for det, Joe.
-Jeg sier nummeret, så får du hente meg.

Det hadde vært noe.
Det blir mange fly i luften i morgen.

Oberst Raiden. Jeg er ikke
klar til å ta Me262 ut i kamp.

Jeg er enig, løytnant. Men du må
forstå at jeg trenger dem i luften.

Det er vårt siste håp til å vinne krigen.

Jeg bekymrer meg for
at de er vanskelige å manøvrere.

Husk at jeg er mer vant
til disse mer bevegelige 190-ene.

Jeg har sett deg i 262-en, løytnant.
Og du har gjort det bra.

Husk at nøkkelen er gradvis
akselerering og nedbremsing.

Det er vanskelig i luftkamp.

Jeg skal gjøre mitt beste
for å huske det, sir.

Flink gutt.

-Hva er det, Benny?
-Det er dukken fra Dresden, major.

Gud velsigne oss.
Ikke den tispa igjen.

God kveld. Dette er dukken fra
Dresden her i vakre Tyskland.

Og der er dere, mine unge helter.
Høyt oppe i luften på deres oppdrag.

Dere tror dere kjemper ærerikt
som riddere, men tenk etter.

Hva holder dere på med? Dere slipper
bombene deres på kvinner og barn.

De er uskyldige sivile
som ikke kan forsvare seg selv.

Slik arbeider en slakter, ikke en soldat.

Dere ødelegger hjem og familier,
akkurat som deres egne i Amerika.

Og jeg vet at dere savner
deres hjem og familier.

Og særlig kjæresten din.
Hun må være så ensom.

Hun savner deg sånn.

Men hvor lenge orker hun
å vente på deg?

-Og vil hun fortsatt ha deg?
-Jeg vil ikke høre det i flyet mitt.

Den der stemmen må ha en kropp.
Jeg vil treffe henne.

Det kan jeg tenke meg.

-Kaptein, jeg tror vi har noe.
-Hva er det, Joe?

Ikke helt sikker, sir.
Han er alene bak oss.

-Willis, ser du noe?
-Bare våre, kaptein.

Ok, alle er på vakt.

Sjekk solen.

-Hva med den?
-Det er noe rett under den.

-Du ser visst syner igjen.
-Jeg tror ikke det.

Bare solen. Jeg ser ikke noe.

Det er for mye sol her.
Jeg vil ha mer skydekke.

-Bekreftet.
-Hvor langt er det til målet?

-Slutt å snakke om målet.
-Oppfattet.

Skipper,
jeg har banditter under meg.

Banditter? Hvor, Lucas?

Under til høyre. Klokken 4-5.

Joe, hva har du?
Unnskyld, haleskytter, hva ser du?

-Hva er det, klokken to?
-Ser ut som en fugleflokk.

-Det er store fugler.
-Nå blir det problemer, gutter.

Hva i helvete...?

-Helvete! Banditter!
-Herregud.

-Ta det rolig.
-Vet de at vi er her?

-Hva holder de på med?
-Så klart de vet det.

Skal vi slåss mot hele gruppen?

Hva i helvete er dette
for napoleonsk taktikk?

-De er ved andre rute, kaptein.
-Ta meg nærmere, Joe.

Jeg ser noe.

-Vi er for nær.
-Her kommer de!

-Dette er galskap.
-Fy flate!

-Jeg kan ikke skille dem.
-Vifteformasjon!

Jeg ser jetfly.

Klokken 9.

-Det er bare en avledningsmanøver.
-Beskytt 17-ene! Husk oppdraget.

Bombefly nede! Bombefly nede!

-En til!
-Gjør jobben deres, karer.

Ja!

-Hva skjedde?
-Jeg kan ikke styre.

-Kaptein!
-Vi styrter! Hopp ut!

-Willis, ta fallskjermen!
-Jeg kan ikke!

-For en fin forestilling.
-Takk, kaptein.

Jeg vil be deg om en tjeneste.
Det er et spørsmål om PR.

Ja?

Det er en jente som jobber for oss her.
En av fangene.

Hun har blitt henrykt av dine
forestillinger og vil gjerne treffe deg.

-Hvis du kan avse tid.
-Selvsagt.

-Madam. Er du dukken fra Dresden?
-Ja, det er min radiopersona.

Det er en ære å få treffe deg.
Jeg hører på deg hver eneste kveld.

-Jaså? Og hva heter du?
-Anna.

-Nåvel, Anna. Hva gjør du her?
-Jeg jobber i fabrikken...

...men når jeg blir eldre,
vil jeg bli akkurat som du.

Så smigrende.

-Hvor kommer hun fra?
-Polen, opprinnelig.

Du kan gå nå, Anna.

-Jeg vil at hun elimineres.
-Unnskyld?

-Henrettet så fort som mulig.
-Og hvordan vil du at det skal skje?

Må jeg fortelle en SS-offiser
hvordan han gjør jobben sin?

Sørg for at det siste hun hører
er min stemme på radioen.

Ok. Oberst Raidens hund har ikke
fått jobbe for maten på en stund.

Håper han liker polsk mat.

Har noen sett Bender?
Han noen sett kaptein Bender?

Kaptein Benders fly,
Fire Down Below. Har noen sett ham?

Jeg har ikke sett noen
fra Benders fly.

-Har noen sett Joe Philips?
-Var han ikke din haleskytter, sir?

-Sersjant Philips! Har noen sett Joe?
-Ble han flyttet til Benders fly?

Major?

-Ja?
-Jeg så Benders fly.

-Hvor?
-I kamp.

-Vendte de ikke tilbake?
-Benders fly ble skutt ned, major.

-Hvordan?
-Det så ut som...en kollisjon.

-En kollisjon? Så du det?
-Ja, et jetfly, så det ut som.

Er du sikker på at det var Benders fly?

Det gikk veldig raskt, sir.
Men det var det jeg så.

-Så du fallskjermer?
-Det brant opp fort.

Jeg så ikke noen komme seg ut.

Takk, sersjant.

Warrenton, Georgia
To år tidligere

Det er bare oss, skatt.
Unnskyld at vi kommer så sent.

-Hva er det, mamma?
-Ingenting.

-Vi må bare prate med deg.
-Vil du dra til bestemor i morgen?

-Kan vi lage hjemmelaget iskrem?
-Det håper jeg.

-Jeg skulle gjerne smakt litt.
-Er det noe med bestemor?

Nei, vi ville bare samle alle
for å prate om faren din.

Og onkelen din.

-Skal du bli soldat, pappa?
-Ja, det skal jeg.

-Jeg visste det.
-Hvordan det, Emily?

Mange andre barns fedre har alt reist.

Hva tror du at bestemor sier?

Vi har alltid vært patriotiske,
så det går nok bra.

Det er ikke sant!
Er jeg den siste som får vite det?

Du burde skamme deg!
Fikk han deg til dette?

-Nei, mamma. Vi diskuterte det.
-Men ikke med meg.

Får jeg prate alene med deg.

Ja, mamma.

-Hvorfor er hun så sint?
-Hun er bare urolig, Emily.

-Hva tenkte du, Cole?
-Det var ikke meg.

Mange verver seg. Hørte du ikke
presidenten? Alle må ta sitt ansvar.

-Jeg antar at det var det rette.
-Takk.

For deg! Du har vært borte i ti år
og jeg anklager deg ikke.

Dette er et høl midt i ingensteds
og du har alltid hatt store drømmer.

Og jeg er stolt av deg,
men Joe er annerledes. Han ble her.

Han har en familie nå.
En kone og en liten datter.

Misforstå meg ikke. Jeg vil ikke
se deg skades heller, men Joe er...

Han har ikke samme fornuft som du
og det har han aldri hatt.

Han er en voksen mann
som kan ta vare på seg selv.

Du vet hva jeg mener.
Du tok seg av ham alt som barn.

Du holdt ham unna bråk.
Jeg vet ikke hvorfor-

-men jeg har alltid
vært takknemlig for det.

Jeg tok mitt valg og han sitt, mamma.
Og vi skal gjøre det. Det er vår plikt.

Lov meg at du gjør alt i din makt
for å beskytte ham. Lover du det?

Det skal jeg, mamma.

Jeg tar meg av ham.

En til.

-Hei, Eddie. Hva skjer?
-Jeg ville bare si...

-...at jeg ikke er noen tyster.
-Ok.

-Jeg ville bare si det.
-Kom, sett deg ned.

Hva er det du vil fortelle meg,
Eddie?

Det er Cole, sir.

-Major Philips. Jeg tror han deserterte.
-Desertert? Philips?

-Det er usannsynlig.
-Jeg vet det, sir.

Men hendelsen med broren hans...
Jeg mener...

De sto hverandre nær.

-Når så du ham sist?
-Akkurat da vi kom tilbake.

-Han forsvant bare.
-Så det var for omtrent...

-...14 timer siden.
-Ja, sir.

Vet du hva, Eddie?
Skaff en jeep til oss.

Oberst, med alle respekt.
Jeg blir helst ikke med deg.

Jeg vil ikke at majoren skal tro
at jeg er innblandet, sir.

Nåvel. Bli her da. Har
du noen anelse om hvor han kan være?

-Ja, sir. Trolig på King's Pub.
-Vet du hvor den ligger?

-Ja, sir.
-Fortell det for sjåføren.

-Sersjant, vet du hvor King's Pub ligger?
-Nei.

Det er omtrent åtte kilometer
langs hovedveien fra basen.

-Stedet med halmtak?
-Ja, sersjant.

Klar?

Cole?

-Cole?
-Ja, sir?

Se på meg.

-Hva gjør du her?
-Hva ser det ut som? Drikker meg full.

Bli med oss tilbake.
Jeg fikser litt varm mat og kaffe.

-Da vil du føle deg mye bedre.
-Jeg er lei for dette, oberst.

-Jeg vekket deg visst.
-Slapp av.

Men jeg må ta deg ut av tjeneste.
Et par ukers perm hadde vært bra.

-Jeg forstår, sir.
-Og ingen får vite...

...noe om din lille utflukt, forutsatt
at det ikke skjer igjen. Forstått?

Ja, sir.

Hva tror du at min bror Joe
har for sjanser, sir?

Vel, Cole. Noen har klart seg tilbake.
Motstandsbevegelsen har vært hjelpsom-

-men jeg skal ikke lyve for deg.
Sjansene er ikke store.

Nåvel... Joe kan overleve, sir.
Hvis han kom ned på bakken...levende.

-Han overlever ute i skogen.
-Dere står hverandre nær.

Vi gjorde alt sammen da vi vokste opp.

Pappaen vår døde i
Den store krigen da vi var små.

Var han soldat?

Hør her, du trenger ikke
prate om det om du ikke vil.

-Nei, det er ingen fare. Han var pilot.
-Er det sant?

Ja, sir. En av 20 som ble skutt ned
av et ungt tysk flygeress.

De tyske flyene
manøvrerer mye bedre enn våre.

-Var det den Den røde baron?
-Nei.

Det var ikke Baron von Richthofen.
Men jeg fikk vite hvem det var.

Du vet hvordan hæren er.
De forteller ikke noe om de ikke må.

-Det har du helt rett i.
-Nei, han het Raiden.

R-A-I-D-E-N.
Jeg vet ikke mye mer enn...

...at han fortsatte å fly etter krigen.

Jeg er overrasket at du ikke dro
av sted på et skip for å finne ham.

-Tanken har slått meg, sir.
-Uansett.

Når du er på bakken setter pris på jeg om
du kan henge litt med de nye flygerne.

-Du vet, kanskje gi dem noen råd.
-Absolutt, sir.

-Hva gjør du ved mitt apparat?
-Jeg så den...

...og det minnet om et apparat
jeg hadde under den forrige krigen.

-Jeg var sambandsoffiser.
-Du vet at det er forbudt område.

-Er det problemer?
-Jøden tuklet med utstyret mitt.

Isaac, gå tilbake til arbeidet ditt.

Jeg ber om unnskyldning.
Isaac har ikke vært seg selv i dag.

-Han må irettesettes.
-Det er ikke så enkelt.

Hans sønn og kone
arbeider på dette anlegget.

Befalhavende har bestemt
at de er for svake for å fortsette-

-så de skal sendes tilbake
til leiren i Mittelbau-Dora.

Og hvorfor er det et problem?
Disse jødene er ikke engang mennesker.

Det er en bekymring for meg.

Isaac må være produktiv.
Det skal ikke gjenta seg igjen.

Du sørger for at det ikke gjør det.

Så, kaptein. Får jeg treffe min kone
og sønnene før de sendes av sted?

Jeg kan dessverre
ikke hjelpe deg med det.

-Miriam.
-Isaac, ta deg sammen.

Du må fokusere på det jeg sier.

-Radioutstyret i rommet ved siden av.
-Ja?

-Tror du at du kan bruke den?
-Det er jeg sikker på.

Bra. Jeg må forlate deg nå. Jeg skal
forstyrre oberst Raiden i middagen hans.

-Kjenner jeg ham?
-Jeg tror ikke det.

Han er en av de befalhavende
i Me262-programmet.

Ja...jetflyene. Jeg har hørt om dem.
Fascinerende maskiner.

Ja, men programmet
har mangel på personale.

Men det du arbeider med,
er framtiden. Husk det.

Kom inn.

-Kaptein Messner.
-Oberst. Unnskyld at jeg forstyrrer.

Jeg var alt ferdig.

Så, hvorfor dette besøk av SS?
Ingen problemer, håper jeg.

Slett ikke. Jeg ville treffe krigshelten
som alle snakker om.

-Jeg følger bare ordrer.
-Nonsens.

27 fly på to måneder.
Og med den nye jetjageren.

Det er et fantastisk fly.
Du skulle se henne i luften.

Det vil jeg gjerne.

-Samme som sist, Rob? Brandy?
-Du har god hukommelse, Malcolm.

Innen e-tjenesten fnyser man
av de glemske typene, du vet.

-Savner du offiserene i RAF?
-Jeg antar det.

Men mannen på toppen kommer
ikke til å forlate posten på en stund.

Så det føltes best å røre på meg.

Skål.

Rob, jeg vet at du er opptatt.
Jeg setter pris på at du tok deg tid-

-men hva fører deg hit egentlig?

Malcolm, guttene mine er
redde for den tyske teknologien.

-Du tenker på Me262.
-Og rakettene. De store.

Terroristvåpen hvis eneste
hensikt er å spre frykt-

-blant en krigsherjet befolkning
som alt har lidd nok.

Du har helt rett, Malcolm,
men vi er her nå.

Og vi har bedre bombefly, ammunisjon
og taktikk enn vi noensinne har hatt.

-Men vi trenger mål.
-Eksakte mål er et problem med Me262.

De bygges i forlatte tunneler
og sønderbombede katedraler.

-Selv i skogen under trærne.
-Og rakettene?

Litt vanskeligere å gjemme.

De krever dyktige montører
og drivstoffsystemet er følsomt.

Etyl-alkohol og flytende oksygen.

Men det fins en stor fabrikk
der man bygger både Me262-

-og V2-rakettene.

Tyskerne kaller det Kohnstein.

Så oberst, fortell om det fantastiske
flyet jeg har hørt så mye om.

Du vet vel at du holder på
å bli den neste Røde baron.

Propagandaministeriet
gjør en god jobb, ikke sant?

Jeg sluttet meg først til skvadronen
som nattjagerpilot mot britene.

Det er derfor de fremst er malt svarte
og skremmer amerikanerne.

Men hvordan klarte du
så mange nedskytninger?

25 av 27 var Mosquitoer,
RAFs tomotors arbeidshester.

Mine jetfly har en topphastighet
som er 200 km raskere enn Mosquitoen.

De forstår aldri hva som treffer dem.

-Du har vel alt tenkt på Kohnstein.
-Selvsagt.

Vi bombet dritten ut av det. Problemet
er at det ligger i en gammel gipsgruve.

Godt beskyttet av mor jord.

-Så hva kan du gi meg for mål?
-Mobile flyplasser.

De har tilpasset seg og kan flytte store
operasjoner på mindre enn et døgn.

Akkurat nå kan jeg avsløre to eller tre
steder der det kan finnes Me262.

Hvordan kan du det
om de beveger seg så raskt?

E-tjenesten vår er førsteklasses,
kjære oberst. Førsteklasses.

Så fra en beundrer til en annen.
Fortell om raketten jeg har hørt om.

-Hva har du hørt?
-At den har kapasitet til å nå...

-...USAs østkyst.
-Ren spekulasjon selvsagt.

Men jeg har sett planene.

Et sånt våpen kan sikre
Det tredje rikets framtid.

Et sånt våpen, obersten kan være
begynnelsen på Det fjerde riket.

Malcolm, jeg tar hva du enn gir meg,
men Kohnstein fascinerer meg.

Vær tålmodig med den, oberst.

Iblant faller grusomme imperier
sammen innenfra.

-Malcolm, har du noen på innsiden?
-På dette tidspunktet...

...har jeg ikke mulighet til
å diskutere det.

Oberst Raiden, jeg setter pris på din
entusiasme for Me262-programmet-

-men skvadronen din er nede i to nå.

Gode piloter er vanskelige å finne.
Og jeg må bytte flystripe daglig.

-Likevel har du tid til å besøke oss her.
-Deler. Jeg har mangel på deler, kaptein.

Faktum er at jeg må samle sammen
to lastebiler og ta delene til Frankfurt.

Frankfurt? Uvanlig at de vil
forflytte dere til en så stor by.

Det trenger de ikke. Stripen ligger
en time sørover og mer innland.

-Rapporterer ifølge ordrer, sir.
-God kveld, major.

-Ferdig med torturen av nykommere?
-Jeg bare sier det som det er, sir.

-Vel, de frykter Gud og det er bra.
-Ja, sir.

-Sett deg ned.
-Ja, sir.

Cole, vi har fått informasjon
som kan interessere deg.

-Jeg ser at du har et nytt kart, sir.
-Vi har funnet noen av rakettflyene.

Ja, vi lokaliserte en mobil flystasjon
en time sørvest for Frankfurt.

Og mennene våre på bakken sier
at det fins to eller tre jetfly der.

De er produsert av Messerschmitt
og modellen er 262.

-De har gitt våre gutter bekymringer.
-Sender du inn 17, sir?

Det er et vepsebol og det kan
dukke opp jagerfly når som helst.

109-er og 190-er. De vil vi slippe.
Og 262-ene kan finnes i bunkere.

-Hva vil du at jeg gjør, sir?
-Du har ikke flydd på en måned...

-...og jeg vet at du er sugen.
-Ja, sir, det er jeg.

Fortell, Cole.
Når fløy du en Mustang sist?

For omtrent ett år siden, sir.
Men det var ikke en ny modell.

De nye modellene er raskere, tar
mer last, men har samme egenskaper.

Jeg liker fremdeles mitt gamle fly,
sir. Gunfighteren.

Gunfighteren? Den står fortsatt
på rullebanen. Ta den om du vil.

Det er helt frivillig så klart.
Om du ikke vil, kan du likevel få fly.

Men det blir i en ny B17.
Hullet i siden på ditt gamle fly...

-...har satt henne ut av spill en stund.
-Ja, sir.

Jeg så henne nede på rullebanen.
Hun så ensom ut der nede.

Den andre grunnen er at jeg sitter
i knipe. Målet er en mobilt flystripe-

-og de kan bytte plass på seks timer.

Alle mine P-51-piloter eskorterer.
Jeg sender ikke av sted urutinert pilot.

-Jeg forstår, sir. Hva er oppdraget?
-Det blir et dagraid.

To jagere er med. Dere kommer
inn under radaren, veldig lavt.

-Veldig lavt over tøft terreng.
-Virker moro, sir.

Vi trenger noen som flyr det
andre flyet, en P-38. Noen forslag?

Hva blir sagt om Eddie, annenpiloten
min? Han er klar for 38-en.

-En tomotorsmann.
-Ja, sir.

Ok, kom med Eddie etter frokost
i morgen, så går vi gjennom planene.

-Noe annet, sir?
-Hva mener du?

Du sa at det var to grunner til
at du ville ha med meg.

Å ja. Vel, jeg vil ikke at du
leser inn for mye i det jeg skal si.

-Handler det om broren min, sir?
-Nei, det hadde jeg ønsket.

Jeg gjorde noen undersøkelser
på det tyske esset, oberst Raiden.

-Oberst Raiden, sir?
-Du hadde rett. Han tjenestegjør.

Han har vært med i Luftwaffe
fra opprettelsen.

Når det gjelder flystripen så er Raiden
innblandet, men vi vet ikke hvordan.

Ja, esset fra den forrige krigen,
oberst Raiden ble leder-

-for 262-programmet i 1942 og han
overbeviste ledelsen for Luftwaffe-

-om å bruke flyet som et jagerfly.

-Hitler ville ha det som bombefly.
-Ja, tenk det.

Ikke vær for optimistisk, men ditt
tyske ess kan være på flystripen.

-Oberst?
-Ja, Cole?

Jeg gjør det på to vilkår. For det første
vil jeg ha en redningspose bak setet.

Det er mulig,
men jeg må sjekke med mekanikerne.

-Hva tenker du?
-Kommer ikke Eddie tilbake i 38-en...

-...kan vi likevel klare oss tilbake.
-Dere er på grensen av rekkevidden.

Bruker noen redningsposen,
så fins det ingen oksygenmaske.

-Så høyden blir veldig begrenset.
-Jeg forstår, men vi flyr likevel lavt.

-Og jeg vil bestykke flyet, sir.
-Jeg antok det.

-Hvordan dukket mitt navn opp?
-Jeg meldte deg som frivillig.

-Så hvorfor gjorde du det?
-Fordi du liker å fly P38-ene.

Ja, jeg liker å fly dem,
men vil ikke nødvendigvis dø i en.

-Du klarer deg fint.
-Jeg har aldri vært i kamp med en.

-Hva om det blir luftkamp?
-Vi flyr ikke så høyt, så slapp av.

-Kan du våpnene i 38-en nå?
-Maskingevær i nesen. Lett å sikte.

51-en er annerledes.
Seks maskingevær. Tre på hver vinge.

-Hva skjedde med kanonen?
-Ammunisjonen er for tung.

Jeg liker kanonen. "Journey's End"?

-Jeg liker det. Det er poetisk.
-Ja, hvis jeg kommer tilbake.

Ellers er det tragisk.

Eddie. Uansett hva som skjer,
så forlater jeg deg ikke, ok?

I like måte.

Mine herrer. De tyske flyene er framfor
alt 190-er og befinner seg her-

-spredd rundt kontrollstasjonen.
Det kan også finnes luftvernbatterier.

Vi vet ikke hvor mange eller hvor.
Det er alt vi vet nå.

Hovedmålet vårt, Me262-ene,
burde finnes her.

De kan være beskyttet eller så
har dere flaks og da er de utendørs.

Enten tankes de
eller er klare for å ta av.

-Nøkkelen er å slå ut luftvernet først.
-Ja, men dere må fly lavt...

...og langsomt,
ellers vet de at dere kommer.

Er det tilfelle,
det ta være raskt over for dere.

Eddie, vi skiller lag og slår til
mot begge sider av stripen samtidig.

Når du har tatt kanonene må dere
slippe bombene og ødelegge banen.

Ellers får dere en sverm av 190-er
etter dere innen fem minutter.

-Jeg er skeptisk, sir.
-Hvorfor ikke?

190-ene er smidige.
De kan unngå hullene og løfte.

De kommer etter oss
som en kjøter etter en svinekotelett.

Ok, så hva foreslår du?

Jeg syns vi glemmer bombene.
Vi skiller lag. Eddie tar luftvernet-

-og jeg tar tankbilene
for da kan de aldri ta av.

Bombene gjør en forskjell for drivstoff,
sir. Ellers havner vi kanskje i kanalen.

-Ok, Eddie. Er det greit for deg?
-Jeg vil slippe 190-ene.

Om Coles plan hindrer det i å skje,
er jeg fornøyd.

Sir, vi får lite ammunisjon på
tilbakeveien. Vet du noe om jetflyene-

-om de skulle få et opp i luften?

Vi håper at det ikke skjer,
men om de gjør det skal dere huske-

-at de er raskere, men kan ikke fly
like langt eller manøvrere som dere.

-Så hvorfor gjør vi det om dagen?
-De fleste flyene på flystripen...

...inkludert 262-ene
ikke står der om natten.

Hvorfor ikke? De er oppe i luften
og skader vår britiske venner.

Jeg hører brølet fra motorene nå, sir.

Jeg liker ikke å presisjonsbombe
med disse flyene.

Derfor er jeg pilot, ikke bombesikter.
Hva er det? Sommerfugler i magen?

Sommerfugler, mark og sånt.
Alt takket være deg.

-Jeg er med deg hele tiden, ok?
-La oss få det overstått, major.

Kom an, vi drar.

-Hallo, Isaac.
-Herr Von Braun?

Så godt å se deg.
Jeg visste ikke at du skulle komme.

Rask kommunikasjon er ikke alltid
best på dette tidspunktet, Isaac.

Jeg forstår.
Så hva er de siste nyhetene?

For det første har jeg merket
at de har utvidet troférommet.

-Noen har jaktet en hel del.
-Ja, det er general Stahkman...

...og offiserene hans
fra leiren i Mittelbau-Dora.

Jeg forstår.
Var det der du satt, Isaac?

For dem er jeg en viktig del
av V2-programmet takket være deg.

Men familien min
har blitt sendt tilbake dit...

-...og jeg frykter for deres liv.
-Jeg vet ikke så mye om anlegget.

Det er beryktet for sykdommer,
overgrep og grusomme arbeidsforhold.

Dessverre gjelder det alle leirene.

Isaac, V2-programmet er en suksess
takk være mitt arbeid...

-...og deg så klart.
-Hvordan definerer du suksess?

-Husker du vår tid i Berlin på Technicia?
-Ja, jeg tror vi møttes...

-...i 1931.
-Noe sånt.

-Jeg var så ung.
-Og håret mitt var mye mørkere.

Vi pratet om romreisene vi
skulle gjøre med rakettene våre.

-Vi hadde så store drømmer.
-Ja.

Så mange drømmer.

Rakettene som traff London
virket perfekt...

...bortsett fra
at de landet på feil planet.

Jeg hørte noen snakke om deg
som professor Von Braun. Stemmer det?

-Ja, men det er gamle nyheter.
-Fortell hva som har hendt.

Da V2 fremdeles het A4-programmet
ble Führeren overbegeistret da han så-

-en film som vi spilte inn
av en vellykket oppskyting.

Så fornøyd at han personlig insisterte
at jeg skulle få en professor-tittel.

Gratulerer, Werner. Jeg er glad
de har et godt øye til deg.

Vel... Jeg vet ikke. Iblant er jeg
ikke så redd for å si hva jeg mener.

Jeg husker da du
fikk problemer på skolen.

Professorene diskuterte
din arroganse i fakultetsrommet.

I februar ble jeg kalt til Himmlers
hovedkvarter i Prøysen.

Han prøver å ta kontroll over
alle våpenprogram, inkludert V2.

Himmler og jeg kom ikke overens.
Framfor alt fordi jeg ikke ville arbeide-

-med de han ville
at jeg skulle jobbe med.

-Var de ikke kompetente?
-De var ikke så briljante som du.

Så i slutten fjoråret besøkte jeg
og en ingeniørvenn en tannlege.

Det var en kvinnelig tannlege som
jeg senere fikk vite var SS-spion.

Hun hørte oss prate om rakettprogrammet
og at romferd er kjernen i arbeidet vårt.

Ikke krig. Vi kan også ha nevnt noe om
at krigen ikke går så bra for Tyskland.

Dette ble selvsagt rapportert
og jeg ble anholdt i mars av Gestapo.

Jeg var deres "gjest" i to uker
i en av deres celler i vestre Polen.

Jeg antar at det ikke
var noe sjarmerende hotell.

Det var isolasjon i et fangehull.
Jeg trodde ikke jeg skulle overleve-

-men jeg ble løslatt og fikk vite
at de ikke kunne fortsette uten meg.

Så nå må du også
se deg over skulderen.

Isaac, tro meg. Ingen er trygg.

Jeg lar ikke en natt til passere
med jetflyene på bakken.

Vi har tanket samtlige 262-er
bortsett fra ditt.

Og hvorfor tankes ikke flyet mitt?

-Det er koblingen, oberst.
-Hvilken kobling?

Den ødelagte koblingen ble byttet ut,
men vi fikk problemer.

Hvordan skal jeg kunne fly
uten drivstoff og reservedeler?

Kanonene først... Kanonene først...

Kom an, Eddie. Hvor er kanonene?

Det fins ingen kanoner.
Eddie, ta dem ut om du våger.

I horisonten! I horisonten!

Alarm!

Skyt mot det tomotors!

Slik gjør man det!
Jeg tar ledelsen herfra.

En gjetning,
men jeg tror at de akkurat ble tanket.

Vi blir beskutt, major.

Ålreit.
La oss se hvor langsomme dere er.

Ammunisjonen tar slutt raskt
om vi fortsetter sånn.

Major? Major, jeg har et problem.

Jeg ser det.

Kom med meg.

Dra tilbake samme vei som vi kom.

Ta ut henne noen kilometer ut
og land i en åker.

Hold hardt i mitraljøsen.

Det vil de ikke vente.
Jeg henter deg om noen minutter.

-Hvor skal du?
-Jeg kjører en runde til.

De har flygedyktige fly fortsatt.
Det kan vi ikke tillate.

Ok, major. Jeg regner med deg.

-Hvor ille truffet er du?
-Det gjør vondt, major.

Jeg vil vite hvem de er.
De er utrolig modige.

-De er fiender, sir.
-De er piloter.

Med en skvadron som dem
hadde jeg kunnet vinne krigen.

Det skal ikke være godt.
Den gikk visst rett gjennom.

Ok, hør her.
Hold ut. Jeg skal ta deg til flyet.

-Kom an, Eddie. Det blir ikke lett.
-Bare vi kommer hjem.

Hva er dette for noe?

Toppen. Nå har du meg i en trekasse.

Oberst Raiden?

-Kjenner du ham, sir?
-Nei.

-Det er visst personlig.
-Min far hilser.

Jeg tror ikke at noe vil fly her.

-Ja, sir.
-Jeg vil at du gjør følgende.

Gjør klar jetflyet mitt
og sørg for at det er fullt bestykket.

Sir, jeg gjentar det igjen, men flyet
ditt ble ikke tanket før angrepet.

Jeg vet det.

Er du der ute, Joe?
Er du der noe sted?

Yankee Doodle red på en ponni...

-Yankee Doodle red på en ponni...
-Klarer du deg bak, Eddie?

Jeg tror at jeg besvimer, skipper.

Hold ut.

Toppen.

Hva pokker er det som foregår,
major?!

-Jeg tror jeg blir kvalm.
-Faen også!

Si noe, Eddie.

Bli hos meg, gutt.

Bli hos meg.

Er vi framme snart, skipper?

Nesten. Jeg hørte deg
ikke synge over kanalen.

Akrobatikken...drepte meg nesten.
Hva skjedde med jetflyet?

Den må ha sluppet opp for drivstoff.
Han er fortsatt der ute.

Jeg setter pris på skyssen hjem, major.

Forbannet godt jobbet, Eddie.

Riktig bra.

Major Philips. Oberst Richards
vil ha en fullstendig rapport.

-Og forresten er broren din tilbake.
-Unnskyld, hva sa du?

Broren din, Joe. Joe Philips, ikke sant?

-Haleskytter Joe, sir?
-Han tok seg over grensen.

-Hvor er han, sir?
-Jeg så ham der borte med de andre.

Ok.

Ikke glem oberst Richards.
Han vil ha en fullstendig...rapport.

Soldat! Soldat!

-Har du sett Joe Philips?
-Hvem da?

-Joe Philips.
-Er han pilot? Skytter?

Haleskytter Joe. Ikke? Takk.

Hvem kjefter du på nå, dust?

Mamma blir riktig glad for
at du klarte deg.

-Se på deg!
-Fremdeles en dust.

-Fortell hva som skjedde.
-Det skal jeg. Hvordan har Eddie det?

Ikke bra. Jeg skal se til ham straks.
Skulle ønske jeg kunne...

-...fortelle kona di og barna dine.
-De får vite det snart.

Han klarte seg, Lilian. Joe klarte seg.

-Han klarte seg. Pappa kommer hjem.
-Ja, det gjør han, skatt.

Ja, det gjør han...

-Jeg helte opp en brandy til deg.
-Takk skal du ha, Malcolm.

De sa at det hastet,
så jeg skyndte meg hit.

Jeg hørte om den skade guttene dine
gjorde på flystripen vi snakket om.

Ja, det var litt av et raid og vi
hadde aldri klart det uten din hjelp.

Jeg håper at begge pilotene
klarte seg trygt hjem.

En av dem ble alvorlig skadet,
men han klarer seg.

Godt for ham.
Gutten har fått en billett hjem.

Jeg er ikke sikker.
Han kan ha mye igjen å gi...

-...men fortell om Kohnstein.
-Tyskerne har visst flere overraskelser.

-Hva mener du? Bortenfor V2-raketten?
-I Adolf Hitlers forvrengte hjerne...

...anses V2-raketten som
et gjengjeldelses-eller hevnvåpen.

Han ser det som en hevn på oss
briter for alle våre bombeangrep.

Svinet bryr seg ikke om
at de begynte å bombe oss først.

-Du vet hva de sier. Alt er tillatt...
-I krig og kjærlighet.

Kohnstein er fremdeles
hovedfabrikken for Me262.

Det er også den fremste fabrikken
for V2-raketten.

Og det er også stedet for forskning
og utvikling av nye prosjekt.

-Med samme V2-teknologi?
-Omtrent, men mye større.

Målet er å treffe mål på USAs østkyst.

-Tror du at de klarer det?
-Ellers hadde jeg ikke ringt deg.

De bygger en prototype nå.

Denne krigen må få en slutt.

Vi må gjøre alt i makt vår for
å stoppe dem. Krigen må få en slutt.

Frøken von Falenburg. Unnskyld
at jeg først nå kan by på middag.

Jeg håper at besøket ditt
ikke vært for ille hittil.

Dere trenger ikke unnskylde deg.
Takk for at du tok deg tid.

Forhåpentligvis forbedres situasjonen
i Berlin, så du kan vende hjem.

Det viktigste er at jeg kan fortsette
mitt arbeid for krigsinnsatsen.

Tyskland må seire.

Jeg er helt enig.

Jeg har hørt mange av sendingene deres,
så jeg er bekjent med din persona.

Men jeg vet veldig lite om deg. Fortell,
frøken. Hva skal du gjøre etter krigen?

Du mener etter
Det tredje rikets triumf, general?

Selvsagt, frøken.
Det er akkurat det jeg mener.

Jeg skal gjøre alt i min makt for at
Tyskland forblir det fremste imperiet-

-i verdenshistorien.

Mange glemmer lett at erobringer
kan være veldig vanskelige.

General, når jeg ser hva vi
har utrettet de siste fem årene-

-kan jeg bare forestille meg hva
vi kan utrette de neste 20, 50...

-...eller 500 årene.
-Så tankevekkende, frøken.

-Vi gjør dette igjen en gang.
-Det vil være en ære, general.

-Er dette alt om V3?
-Ja, alt jeg har ansvaret for.

Tror du virkelig at drivsystemet kan
drive en rakett større enn V2...

-...helt til USAs østkyst?
-Det er jeg overbevist om.

Ålreit, Isaac.
Jeg vil at du gjør følgende.

Gå gjennom alle dine planer og
ligninger og sørg for at de ikke virker.

-Hva?
-Men ikke gjør det åpenbart.

Kaptein? Er du...

Herr Abramovic.
Jeg tror at du er en smart mann.

-Hva er det oppdraget, kaptein?
-Å ødelegge dette anlegget.

Kan du bekrefte at familien min
er i sikkerhet og er flyttet herfra?

De har blitt forflyttet.
Jeg satte dem på toget selv.

Nåvel. Da går jeg med på det.

Jeg vil at du bruker radioen i rommet
ved siden av og sender en kort beskjed-

-ved et spesifikt tidspunkt.
Klarer du det?

Ja, hvis hennes majestet
fru Falenburg ikke er der.

Jeg sørger for at hun er opptatt.
Isaac, det skal gjøres når Me262-ene-

-og rakettene forflyttes
fra dette anlegget om to dager.

-Hva er beskjeden?
-Den er...

Nå er tiden inne for alle gode menn
å hjelpe landet sitt.

-Gjenta det to ganger.
-Kaptein.

-Du ville overbevist som amerikaner.
-Eller som tysker.

Tilegnet alle menn og kvinner som
tjenestegjorde under andre verdenskrig.

Tekster: Per Olav Wiborg-Maurstad
www.ordiovision.com